Anders Leirvik, Skage

Intervjuet av Torger Haugen i Hund og Jakt nr 1 1991.

Anders er født og oppvokst i Jordalsgrenda som ligger i Øksendalen i Molde. På heimgården hadde de eget jaktterreng, og da hans bror kjøpte hund i 1944 av svein Heglum som for øvrig var fra Øysletta i Overhalla, ble Anders interessert i jakt med hund.

Jaktprøver kom han i kontakt med på den måten at det ble arrangert jaktprøver på heimgården og Anders fungerte da som kjentmann og skytter.

Jakt og fangst har interessert Anders, og enhver fritid i ungdommen gikk med til å jakte, selv om det i krigsåra var vanskelig å få tak i ammunisjon.

Anders i sitt rette element
Anders kom til Namdalen i 1954 og ble etter hvert mer interessert i jaktprøver og siden utdannet som dommer. Egenskaper som anders vil se etter til en hund som dommer og likeledes på jakt, er hvordan hunden jakter; at det er intensivitet samt at hunden bruker vinden fornuftig og selvsagt viltfinnerevnen.  Disse løpsgale hundene som vi har hatt litt for mye av i en tid, ser heldigvis ut til å være på tilbaketur. Anders har ikke så mye til overs for disse hundene, da de faller gjennom som jakthunder.

NOE ANNET som Anders er betenkt over er endommersystemet og da spesielt i UK. Det er få steder hvor det arrangeres prøver at det er så oversiktlig at en dommer får med seg alt. Arrangørklubben sparer dommerutgifter, men man må også være klar over at det går utover de som deltar med sine hunder.

Anders nevner også at tidligere var det flere trege reisere å se, og at man var heldig om fikk stand inne i kjerr for da var det enklere å skjule sine "dirty trix" for å få hunden til å reise. Anders ønsker mer avpasset reising enn hva det har vært. Disse kanonreiserne som tar opp fugelen i grensen av skuddhold, har han som jeger og dommer ikke så mye til overs for.

NÅR VÅRE rypeforskere hevder at det er normalt med svigninger i rypebestanden og det har vært slik tidligere også, får det Anders til å tenke tilbake til Molde. Han forteller at det fantes 8-9 yrkesjegere i bygda hvor han vokste opp og at disse drev en storstilt jakt på rev, røyskatt og annet rovvilt på fire ben. I tillegg ble det drevet en utstrakt fangst av hønsehauk. Det ble satt opp feller slik at bl.a ungdommen kunne levere inn fanget fugl for så å få utbetalt skuddpenger. Det var dette uttaket av rovvilt som var årsaken til at en i denne tida hadde en stabil, men også høy stamme av ryper og skogsfugl. Anders ønsker at vi som jegere ikke bare må høste av naturen, men også være med å gjøredet mulig for det viltet vi jakter på, og få beholde en livskraftig stamme.

Når det gjelder jakthunder har Anders hatt en pointer og resten engelsk-setter. Pointeren var avkom etter Trylle til Henry Holmen. Trylle er noe av det beste han har opplevd som "jeger", det var også ei lettdressert tispe. Pointeren til Anders hadde fått med seg mye fra mora, men dessverre fikk ikke denne hunden flere enn to høster på seg fordi den måtte avlives på grunn av pointereksem. I ettertid er det blitt noen settere, men på grunn av en vanskelig arbeidssituasjon med blant annet pelsdyr, gikk ukedagene med til arbeid og de ble dessverre for lite trening av hundene.