Ved Kåre Lotsberg.

Komentarer ved Alvin Reiersen.

Apportdressur bør legges til en tid på året hvor man har en rimelig sjanse til å gjennomføre en systematisk opplæring av hunden over en periode av noen uker.
1. Man bør si til seg selv at om to – eventuelt tre måneder skal min hund være en gjennomarbeidet tvangsapportør. Jeg er villig til i denne perioden å sette av minst 5 min. 1 til 2 ganger pr. dag. Jeg er videre innstilt på å gjøre dette uten å en eneste gang bli irritert eller hissig. Jeg er klar over at hårdhet og hissighet ødelegger dressurprogrammet.

2. Før man setter apportøvelsene kan det være fornuftig over en 1-2 uker å gjennoppfriske det alminnelige apellprogrammet. Det tenkes her på lineføring, sitt/ligg/dekk-øvelser, innkalling m.v., gjennomført på en slik måte at hunden blir vant til at den til regelmessige tider blir innstilt på læring og dressur. Det bør særlig legges vekt på å få til en korrekt sitteøvelse, slik at hunden momentant setter seg på komando.
3. Når disse to ukene er gått, forutsettes det at hunden er glad, samarbeidsvillig og opplagt til å samarbeide med sin herre. De forskjellige trinn som nå skal gjennomgås med tanke på ha en ferdig tvangsapportør om noen uker vil være som følger:

1. - Hunden tåler å ha førers hanskekledde hånd i kjeften.
2. - Hunden tåler å ha apportbukken i kjeften.
3. - Hunden holder apportbukken i kjeften.
4. - Hunden bærer apportbukken.
5. - Hunden griper selvstendig apportbukken.
6. - Hunden griper apportbukken i noen avstand.
7. - Hunden griper apportbukken fra bakken/golvet.
8. - Hunden henter apportbukken ført i line og bringer den tilbake til utgangspunktet

     for korrekt avlevering.

9. Hunden utfører selvstendig apport av de forskjellige gjenstander (også rype).

Kommentar: Det kan være en grei grunnregel at før en begynner med dressur av hund, "leker eller raser" litt med den slik at den kommer i godt humør. Du får da en glad hund å begynne å arbeide med. Husk alltid å ha øyekontakt med hunden under all dressur.

Øvelse 1: Hunden tåler å ha førers hanskekledde hånd i kjeften.

Hunden skal lære å holde førers hanskekleddehånd i kjeften. Hunden sitter koblet på førers venstre side. Sørg for at hunden ikke kan trekke seg tilbake eller til side. Dette gjør man ved å ordne seg slik at hunden ikke fysisk kan verken trekke seg tilbake eller til siden (f.eks mot ett hjørne).

Koblet ligger løst på bakken. Føreren griper rolig og sikkert med venstre hånd over hundens snuteparti på en slik måte at han med langfinger og tommelfinger kan trykke på hundens overleppe på hver side slik at det oppstår en smerte som får hunden til å åpne munnen. På kommando "Apport" blir hunden på denne måten tvunget til å åpne munnen og fører skyver straks sin hanskekledde høyre hånd inn i munnen på en slik måte at tommelfingeren kan gi et mildt trykk på underkjeven. Når høyrehånden er på plass i munnen, løsnes øyeblikkelig venstre hånds grep og venstre hånd føres bak nakken på hunden for å forhindre att den rykker tilbake. Samme hensikt har det at høyre hånds tommelfinger klemmer løst mot underkjeven. Man forsøker å la hunden tåle dette i ca 10 sekunder. Øyeblikkelig når hunden oppfører seg som ønsket gis den mye ros samtidig som man klapper den over nakken med venstre hånd. Man passer godt på slik at ikke høyre hånd plasseres for langt inn i munnen. Den bør plasseres slik at iden bare er litt på innersiden av hjørnetennene. Etter noen sekunder gis komandoordet "taakk" eller "sliiipp", samtidig som høyrehånden trekkes ut.Denne øvelsen gjentas så lenge inntil hunden uten opphevelser beholder den hanskekledde hånden i kjeften ca. 1 minutt. Bakgrunnen for øvelsen er at førers hånd sannsynligvis er det enkleste objekt man kan lære hunden å tåle å ha i munnen. Samtidig læres hunden til fra første stund å ta et forsiktig grep i apportgjenstanden. Øvelsen er også nyttig for unngå at hunden begynner å "forlegenhetstygge" på apportobjektet. Øvelsen gjentas noen minutter pr. dag - gjerne flere korte treningsperioder pr. dag inntil det blir en selfølgelig ting for hunden å sitte med hånden i forsiktig grep i ca. 1 minutt. Først da kan man gå videre til øvelse 2.
Kommentar: Av erfaring så vet jeg at hunden vil åpne munnen ofte før den er kommet fram til at den skal holde handa i ca. 1 minutt. Da bruker jeg venstre hand til varsomt å lukke munnen med å klemme over kjeften på hunden. Samtidig sier jeg "hold" for å venne hunden med dette kommandoordet. Det er enkelte hunder som, når den virkelig skal apportere rype, så slipper den rypa kanskje flere ganger underveis til fører. Da kan man rope "hold", og hunden vet da hva dette betyr, og som regel så holder den da rypa i fast grep helt fram til fører. Etter ei tid så kommer hunden som regel med rypa til fører uten at en trenger å si noe.

N.B!: Gå aldri videre til ny øvelse før den forrige sitter helt. Hvis du mislykkes på en øvelse, så gå tilbake til den siste øvelsen som sitter helt, før du fortsetter.

Øvelse 2: Hunden tåler å ha apportbukken i kjeften.
Hunden skal lære seg å tåle å ha apportbukken i kjeften. Hunden sitter på samme på samme måte som under foregående øvelse på førers venstre side. Det anbefales å bruke en forholdsvis lett apportbukk. Likeledes kan det være lurt å sprette opp en gammel hanske eller lignende og surre dette rundt midtpartiet på bukken slik at den ikke blir så ubehagelig å bite i. Det gjelder nå å få hunden til å tåle apportbukken i munnen. Hunden tvinges til å åpne kjeften, på samme måte som beskrevet i øvelse 1, og apportbukken puttes på plass.
Øvelse 3: Hunden holder apportbukken i kjeften.
Det gjelder her å få hunden til å holde apportbukken. Vi passer på å ha venstre hånd ved nakken til hunden for å forhindre at den trekker hodet tilbake og for å kunne klappe den når den oppfører seg slik som vi ønsker. Høyre hånd holder vi under underkjeven og passer på at hunden ikke slipper apportbukken. Man bør etter hvert forsiktig forsøke å trekke høyre hånd unna samtidig som man gjentar kommandoordet "Apport" og ser hunden bestemt inn i øynene for å få den til å konsentrere seg oppgaven. Ett hvert forsøk som hunden gjør på å la apportbukken falle blir forhindret ved lynraskt å korrigere med høyre hånd samtidig som man gjentar kommandoordet "Apport" på en skarp måte.
Normalt vil ca. 20 gjentakelser være nødvendig for å få hunden til å holde apportbukken ca. 1 minutt. Hunden må lære seg bare å gi fra seg apportbukken på kommando – takk, slipp eller lignende.Under dette trinn kan det også lønne seg å bevege hendene mye rundt hodet på hunden, klappe den på brystet, bak ørene, stryke den over hodet, bevege hendene rundt apportbukken for å få inneksersert at den bare skal slippe apportbukken når den hører kommandoordet takk, slipp el.l.
Normalt kan programmet her være gjennomført på 3-5 dager. Det gjelder igjen å sørge for at en ikke blir opphisset. Merker man at man blir irritert på hunden, bør dressuren øyeblikkelig avbrytes med noen positive øvelser, og man får vente til man igjen er opplagt til å gå til verket på en rolig og bestemt måte uten gemytt og hardhet. Det er viktig å øyeblikkelig rose hunden når den gjør det riktige, og det er like viktig lynraskt å gi misnøyelyd når den gjør noe som er uønsket.
Så snart hunden har lært å holde apportbukken, lærer vi den til at den bare på lydsignal (takk, slipp el.l.) skal gi den fra seg. Hunden er uhyre var for bevegelsestegn slik at hvis vi ikke innekserserer lydtegn for å gi slipp på apportbukken risikerer vi at den åpner kjeften og slenger apportbukken, på håndbevegelser.
Avleveringen bør skje som følger:

1. "Sitt" helst på synstegn(hevet hand eller pekefinger).
2. Noen sekunders pause, inntil ett halvt minutt.
3. Stryk hunden lett over hodet noen ganger.
4. Noen sekunders pause.
5. Grip apportbukken med hånden.
6. Noen sekunders pause.
7. Trekk hånden tilbake.
8. Noen sekunders pause.
9. Fornyet grep om apportbukken.
10. Noen sekunders pause.
11. "Takk eller Slipp" med avlevering av apportbukken.

Man skal ikke synes at disse detaljer er latterlige. Pausene er av stor betydning. De innekserserer et behersket og ordentlig arbeidssett hos hunden.
Kommentarer: Husk alltid å bruke samme komandoord hele tiden ved avlevering av apportbukken. Dette er meget viktig.

Øvelse 4: Hunden bærer apportbukken.
Hunden sitter koblet med apportbukken i munnen. Føreren begynner å gå baklengs fra hunden, holder koblet med venstre hånd noen centimeter foran munnen til hunden og holder den høyre under underkjeven. Føreren går så baklengs og får hunden med seg og sørger for at den ikke slipper apportbukken. Som oftest vil hunden forsøke å la apportbukken falle før han reiser seg og går mot føreren. Dette forhindrer man med høyre hånd og drar samtidig forsiktig hunden mot seg under vennlig tiltale. Skulle apportbukken herunder likevel falle ned, så blir hunden ikke straffet for dette: man tar bare apportbukken opp og skyver den rolig og tålmodig på plass i munnen igjen og forsøker på nytt inntil hunden også bærer bukken i bevegelse. Og igjen må det huskes at man aldri må bli irritert eller ergelig. Etter "sitt" må apportbukken avleveres på den måte som er beskrevet foran.
Kommentar: Det kan være greitt før en går videre å la hunden bære en del på bukken. Pass på at det gjøres under fullstendig kontroll og at hunden ikke skal få slippe bukken (eller tygge på denne).

Øvelse 5: Hunden griper selvstendig apportbukken.
Her gjelder det å få hunden til å gripe apportbukken. Hittil har hunden spilt en forholdsvis passiv rolle. Nå skal den imidlertid bli aktiv ved at den skal gripe apportbukken når den holdes foran den og den får kommando – ordet "Apport". Ved de foregående øvelser vil man sjelden ha større vanskeligheter. Ved daglige øvelser gjennom en par uker vil de fleste førere oppleve at hunden bærer apportbukken og avleverer den på foreskrevet måte. Vi går så videre på meget forsiktig vis og unngår enhver hardhet og irritasjon.
Føreren står på høyre side foran den sittende hunden. Man lar koblet ligge og lar apportbukken ligge på høyre hånds håndflate på en slik måte at fingerspissene på denne hånden berører underkjeven til hunden. Den venstre griper på samme måte over kjeven og får hunden på kommando "Apport" til å åpne munnen, men nå skyver man hodet til hunden forsiktig forover og samtidig blir høyre hånd løftet slik at apportbukken triller inn i den åpne munnen. Hunden må erfare at leppetrykket bare unngås ved at den strekker hodet fram og griper apportbukken. Bare de første gangene hjelper man hunden ved å la apportbukken trille inn og lar hunden gradvis gå over til å måtte gripe bukken. Ved enhver imøtekommenhet fra hunden må enhver ubehag opphøre og føreren skifte over til å gi ros. Suksessen avhenger i høy grad av at føreren makter lynsnart å rose hunden når den gjør det riktige. Det første skritt er det vanskeligste, men det er fort overstått når det går opp for hunden at passivitet gjør vondt og at å gripe apportbukken er det riktige.
Kommentar: Denne øvelsen er nok kanskje det vanskeligst å få til. Men Husk: Gi deg aldri. Det er alltid hunden som gir seg over til slutt.

Øvelse 6: Hunden griper apportbukken i noen avstand.

Hunden skal gripe apportbukken også når den holdes ett stykke fra munnen. Har nå hunden grepet bukken et tyvetalls ganger uten vesentlig tvangsmessig påvirkning av føreren og har avlevert bukken på forskriftsmessig måte, går vi over til å øke avstanden mellom kjeften og apportbukken. Vi holder nå apportbukken i den ene enden og øker avstanden til ca. 1 meter. Venstre hånd holder koblet og drar hunden på kommando – ord "Apport" til bukken såfremt den ikke nærmer seg bukken selv. Også her er den lynsnare omskifting fra tvang til ros når hunden gjør det riktige, viktig. Etter hvert som man øker avstanden holder man også bukken lavere og lavere slik at den nærmer seg bakken. Dette gjentas inntil hunden selvstendig går fram og bøyer seg og griper bukken. Hver gang den griper bukken bør den få mye ros. Den bør også bære bukken i noen tid før den setter seg og avleverer slik som beskrevet foran.
Nå kan det sikkert skje at hunden etter å ha vist tilfredsstillende arbeid noen ganger, begynner å nekte. Når dette skjer, må føreren unngå enhver opphisselse og heller bryte av og gjøre nytt forsøk seinere. Hvis hunden ved neste forsøk nekter, må man gå tilbake til tidligere øvelsestrinn og eksersere der før man igjen til øvelse 6.

Øvelse 7: Hunden griper apportbukken fra bakken/golvet.

Hunden skal apportere fra bakken. Også her går vi skrittvis fram. Etter at hunden gjentatte ganger har grepet bukken, når den holdes like over bakken/golvet, blir apportbukken lagt på bakken slik at føreren holder i ene enden av bukken. Klarer hunden oppgaven, berører hånden bukken neste gang ganske lett og deretter slett ikke. Hos enkelte hunder kan denne overgangen forårsake vanskeligheter. For å lette dette, kan man legge apportbukken mellom 2 for eksempel steiner(eller noe annet), slik at hunden lettere får grepet. Gradvis kan man forminske steinene (ellet noe annet) inntil bukken ligger på bakken.
Selvfølgelig vil hunden ikke alltid uten videre gå til apportbukken for å gripe den. Det vil være nødvendig å få markert for hunden at han/hun skal apportere fordi dette er førerens vilje.

Øvelse 8: Hunden henter apportbukken ført i line og bringer den tilbake til utgangspunktet for korrekt avlevering.

Hunden lærer seg å hente apportbukken. Hittil har vi alltid stått ved siden av apportbukken og hvis nødvendig hjulpet eller tvunget hunden til å gripe den. Nå må den lære seg til å apportere alene og å bringe apportbukken tilbake til føreren. Denne kaster apportbukken noen få skritt bort slik at hunden ser den falle og ser hvor den ligger. Etter en ganske kort pause gir føreren kommando – ordet "Apport" og går i retning av apportbukken. Mens hunden bøyer seg ned for å gripe apportbukken, går føreren samtidig som han roser hunden, noen skritt tilbake slik at hunden må gå noen skritt tilbake før den når tilbake til føreren. Hunden må sette seg og avlevere på korrekt måte. Etter noen gjentakelser forsøker føreren å kutte ned distansen han følger hunden slik at han etter hvert kan stå i ro og la hunden foreta apporten. Viser hunden seg villig, skal man ikke spare på rosen. Når hunden har fått noen sikkerhet i denne øvelsen, tar vi langlinen fram og øker apporteringsavstanden gradvis til 20-30 meter. Blir hunden usikker, går man tilbake til foregående dressurtrinn og sørger for å gjennomarbeide der før man går videre. Vi passer nå også på å skifte stedet hvor vi driver øvelsene, tar gjærne med oss apportbukken på turene våre, og begynner å la hunden utvikle arbeidsglede ved apportøvelsen. Vi passer imidlertid på at hunden blir sittende en god stund før den får apportordre og at den gjennomfører apportøvelsen på en ordentlig måte.
Vi kan nå også veksle på apportformålet slik at hunden får inneksersert at den alltid skal hente når den får beskjed.
Vi kan også variere ved at vi lar hunden ligge dekk og går fra den rundt hjørnet, bak busker eller lignende og gjemmer apportobjektet. Vi kan så gå tilbake til hunden og la det gå ett minutt eller mer før vi gir den apportordre. Etter hvert vil dette kunne utvikle seg til en interessant og avvekslende samarbeidsdisiplin.

Øvelse 9: Hunden utfører selvstendig apport av de forskjellige gjenstander, herunder fugl.

Hunden apporterer fugl. Man bør nå hente fram ei rype fra fryseren og la den tine helt. Det er ubehagelig for hunden å bite i ei frossen eller halvtint fugl. Hunden må nå læres til å apportere fuglen på samme måte som den har apportert andre gjenstander. Det kan bli nødvendig noen ganger med tvang for å få den til å gripe fuglen ordentlig. Det bør legges vekt på at hunden skal fatte med ordentlig grep omkring kroppen på fuglen og ikke komme trekkende med fuglen ved å bære den etter hodet, vingen eller det ene beinet. Apportering og avlevering må igjen innekserseres nøyaktig som foreskrevet.
Det må hele tiden legges vekt på at hunden utføres alle grenene nøyaktig. D.v.s. at den ikke gis tillatelse til å apportere før den har fått kommando – ordet "Apport", at den bærer fuglen med ett godt grep uten å tygge og at den avleverer korrekt på komando. Hvis hunden begynner å slurve, går man tilbake igjen til apportbukk – øvelser og sørger for å drille inn korrekt oppførsel.
Man bør nå være fremme ved målet: En arbeidsvillig og samarbeidsglad hund som apporterer alt den har fått ordre om fra egg til dødt eller skadeskutt fuglevilt. En hund som er gjennomarbeidet på denne måten vil kunne glede sin eier ved å gjennomføre apportoppgaver av skadeskutt vilt som gir deg minner for livet.

Lykke til.
Kommentar: Jeg har brukt denne arbeidsmedtoden for innlæring av apport på alle mine hunder, og har lykkedes bra med alle. Så det er bare å kjøre på, så når en så "ustrukturert" person som jeg greier det, så greier du også. Det er bare å stå på!!