StorøyasIvan Ahlin
  • Kårkaill'n
  • Hoinnkall'n
  • Oppdretter'n

Intervjuet av Torger Haugen i Hund og Jakt nr. 2 1990

Ivan Ahlin er kårkaill på Skage. Sammen med kona Bjørg har han bygd opp gårdsbruket Storøya og driver nå oppdrett av engelsksettere med Storøya som kennelnavn. Gårdsarbeidet krevde mue hardt arbeid som resulterte i stress og høyt blodtrykk. Vi lar Ivan selv fortelle.

Jeg innså at kroppen måtte brukes på en annen måte og jeg kjøpte meg hagle for å komme meg opp i fjellet. La merke til at enkelte jaktet med hund, og jeg fikk lyst til å prøve denne form for jakt. Så for 12 år siden kjøpte jeg min første hund; en irsk setter. Jeg var helt blank når det gjaldt dressur, så noen stor nytte fikk jeg ikke av denne hunden; i tillegg hadde den dårlig lynne.
Jeg var ikke ferdig med hundehold etter dette, kjøpte Blue White II (Myrteigens Jeppe – Blue Opal av Ekebæck) som treåring. Han hadde 1 UK på jaktprøve og jeg tenkte at nå skulle jeg gjøre det helt store og startet på min første jaktprøve; Kongsvold. Jeg erfarte at riktig så enkelt var det ikke, og stort lengre kom jeg heller ikke med denne hunden. Etter noen år kjøpte jeg Bird (Falk Scott –Varlis Guri) som ble parret med Blue White II og jeg tok unna Toya som jeg har den dag i dag. Toya startet flere ganger på jaktprøve, og der hvor hun startet viste Toya at hun var en søker av rang. Det har også vist seg at hun har avlet godt. Det siste kullet med Dreng (Vanghøens Liss – Treff) hvor to hunder kom til finalen i Norsk Derby. Det var Blue White IV som jeg har selv og Lady Bird til Erling Stokkli. Lady Bird vant for øvrig unghund Grand Prix.

Problemet med avl er å få med seg alle de egenskapene som en ønsker, men når jeg velger ut hannhund ser jeg på 3 ting. Godt lynne, like hunden av bygning og at den går godt.

Når høsten kommer drar jeg på Lønntoppen og Salfjellet sammen med min tobente jaktkompis Anders Leirvik, og selvsagt mine firbente. Jeg kunne godt ha tenkt meg et annet område for liksom å ha opplevd det helt store. For eksempel Sverige hvor de har helt andre terreng enn hva jeg er vant til. Det er godt å ha en hobby der en kan gå i fjellet. Man kommer i form og det er lett å ferdes når man har en hund som går godt.