| Kristian Gullhav døde 21.
august 2005. Han ble 82 år. Han var gullmerkemann både i Namdal Fuglehundklubb og Norsk Pointerklub. Vi slutter oss til minneordene Harald Jan har skrevet.
Etter en tids sykdom døde Kristian sist søndag
og ble begravet i Elverum kirke fredag 26.august. Han ble 82
år.
Kristian ble født på Dovre senhøstes
1922 og hadde en barndom preget av friluftsliv,jakt og fiske.
Innenfor områdene Dovre, Lesja og Folldalen foregikk fangst med
saks og snarer. Etterhvert kom skytevåpen i bruk og søskene ble
effektive jegere.
Etter mange år med flytting rundt i
Midt-Norge kom Gullhav til Snåsa som bestyrer på jernbanen i
1968. Nå kom han igang med pointere og overtok Leistadåsens
Jess, den berømte "Vinter-Jess". Jess var etter
kongepokalvinner Judy Doll og dansken Nordfyns Jess. Her lå
Fieldborn Giant Killer hele 16 ganger.
Med kennelnavnet Lurudal har
Kristian Gullhav skrevet seg inn i den skandinaviske pointerens
historie med gullskrift. Det er mange oppdrettere som har
Lurudalblodet som basis i sitt eget oppdrett. Lurudalhundene er
kjent for sin gode fysikk, gode neser og robust gemytt.
Man har bedt Hallvard Toften, som
nær venn av Kristian, å skrive en artikkel for pointersidene
med fokus på hans aktive periode som pointermann.
Kristian Gullhav var høyt
aktet som jeger og hundemann og hadde Gullmerket i
Norsk Pointerklub.
Vi lyser fred over hans minne.
Harald Jan Edvinsen
leder
|
|
|
Kristian Gullhav EN EKTE JEGER Intervjuet av Kjell M. Nynes i Hund og Jakt nr. 3 1991.
Redaksjonen har avlagt Kristian Gullhav et besøk i hans hjem på Snåsa, for å snakke med han om et langt "hundeliv". Kristian som har rukket å være pensjonist i noen år er fortsatt meget aktiv når det gjelder jakt, prøver, utstilling og avl.
|
|
| Kristian er født
på Dombås. Han vokste opp i et meget aktivt hundemiljø. Hans far hadde
flere engelske settere og var en meget dyktig jeger. Kristian hadde også
en eldre bror som etter hvert ble en profesjonell hundedressør. De
første åra Kristian jaktet med hund, var det engelske settere og grå
elghunder som ble brukt. Han visste da knapt hva en pointer var.
|
|
| Først i 1956
prøvde Kristian seg på prøve for første gang. Han hadde da kjøpt en
engelsk setter fra kennel Østvangen tilhørende Tore Østhus. Kristian
hadde lært en del om dressur av sin bror som den gang dresserte hunder
for Norsk Irsksetter Klubb. Kristian var nå blitt gift med Kari og hadde
flyttet til Oppdal. Kristian var nå også engasjert som dressør for
irske settere.
Det var daværende formann i NISK, Erik Wegge som engasjerte Kristian. Dette var en meget travel periode med mange hunder. Kristian husker at han på det meste hadde 13 irske settere til dressur. Av disse husker han Peter Pan og Bobby of Reading som begge ble championer, og ikke å glemme Sonny som var en av de beste hundene Kristian har hatt. Kristian på sin første prøve på Kongsvold i 1956 |
|
| Flere av prøvene
fra den gang husker Kristian. En gang syklet han fra Oppdal til Kongsvoll
med flere hunder. Økonomien var dårlig så venterommet på Kongsvoll
stasjon ble brukt som overnattingssted. Kari skyter inn at det ikke var
mye bedre den gangen de kjørte med ei lita "folkevogn" fra
Oppdal til Mo i Rana. Hele baksetet var fylt med hunder. De stilte med fem
hunder for dommer Torbjørn Jarnes. Alle fem ble premiert, og to fikk
høyeste premie.
I 1961 flyttet familien til Fokkstua ved Dombås. Det var på denne tiden at pointeren for fullt kom inn på banen. Kristian dresserte hunder for den kjente produsenten av fiskeredskaper Asbjørn Hørgård, og var privilegert med å hente ut gratis fiskeredskaper fra hans fabrikk. I 1968 flyttet familien Gullhav til sitt nåværende bosted på Snåsa. De første åra på Snåsa ble det mest elgjakt, og han har skutt ca. 150 elg. I 1973 skjedde det noe som skulle bety mye for Kristians senere hundehold. Kjell Fosshaug ringte og ønsket å bytte en pointerhann med en av Kristians elghunder. Årsaken var at denne pointeren var meget glad i hårvilt. Kristian avslo å bytte, men kjøpte i stede pointeren som senere ble kjent som Vinter Jess. Jess var 1 ½ år da han kom til Kristian. En særdeles robust hannhund med stor jaktlyst og prima hårlag. Jess fikk 11 ganger 1 VK på jaktprøve og har preget norsk pointeravl på en positiv måte. Kristians senere avl er bygget på Jessblodet. Han mener at det beste kullet Jess har hatt er med Birgit og Per Wstgårds tispe Mogops Bella som var etter Jarl og Estenåsens Silva. Kristian tok her selv Diana og Troya. Henry Holmen hadde også ei meget god tilspe fra dette kullet som het Tikka. Fra egen avl fremhever Kristian kombinasjonen mellom Diana og Ronny til Rolf Lervaag. På spørsmål om kvaliteten på dagens pointer enn på den tiden han startet med pointer, mener Kristian bestemt at dagens pointer er bedre både jaktlig og eksteriørt. Dog synes han at gemyttet i dag er noe svakere. Han sier ellers at han foretrekker rød/hvit og gul/hvit pointer fordi de har bedre pels. Kristian driver i dag sin kennel Lurudal sammen med sin datter Britt. Han har i de senere år trappet ned som dommer, men er fortsatt meget aktiv på prøver og utstillinger. Kristian føper ellers at hans neste kull blir etter Diana II og Vestfjorddalens Ry. Vi ønsker han fortsatt mange gode år som aktiv jeger og hundemann. |
|