 |
|
45 interessert og
spørrelystne hundefolk hadde møtt frem for å høre på Ingvar
|
|
| Han
startet med å ta for seg jaktprøvereglene, måten de ble tolket på, og
bedømmingens betydning og påvirkning av avlen. Når det gjelder valg av
rase må man tenke litt gjennom bruksområdet, og lytte til både smak og
følelser. Selv valgte han engelsk setter første gang, og har holdt fast
på rasen gjennom hele karrieren så langt. Han har også holdt seg til
hannhunder av praktiske grunner. Når han velger valp velger han etter en
tispelinje med stor jaktlyst, og han har som oftest god anledning til å
bli kjent med tispene som kommer til huset i Gaukesvingen på parring.
Når en valp kommer til gards er det viktig at den blir sosialisert og
finner sin plass i flokken, som består av både to og firbeinte.
Tilhørighet gir valpen trygghet. Lederskapet markeres, og valpen preges
blant annet gjennom et fast nakkegrep som for hunden er helt naturlig, og
et språk den forstår. Ingvar lar alle familiemedlemmene prege valpene
på samme vis. |
Her demonstrerer han mærrabettet. Å
legge hunden på rygg og klype den i bukskinnet er et meget sterkt signal
til hunden når den må korrigeres for ulydighet. |
Han har
gjennom årene benyttet forskjellig dressurmetoder, både tøffe, mindre
harde og snille, men aldri benyttet elektrisk dressurhalsbånd til annet
enn å gjøre hundene saurene. Lær hunden å gå i bånd uten at den får
dra i kobbelet. La hunden tilpasse seg dine vaner og rutiner, ikke
omvendt. Da blir hundeholdet ofte en stressfaktor i stedet for å skulle
tjene til det motsatte. Ingvar understreker at det er viktig å sette seg
mål, og å stille krav både til seg selv og hunden. Det er viktigere å
ha kvalitet fremfor kvantitet i treningsøktene. Stikkordene her er
lineføring og blikk-kontakt. Innlæring av apport en viktig fase i
dressuren av unghunden. I denne perioden knyttes individet enda sterkere
til jegeren, og når apporten sitter som den skal, og hunder er rolig i
oppflukt og skudd, gjør det jakt med stående fuglehund til en estetisk
nytelse. |
|
Ingvar sa det var best og bruke hundene mye i fjellet, og ikke være
så redd for at det gjorde noen feiler. For uten at de får anledning til
å feile, får heller ikke du som dressør anledning til korrigering og
forsterkning av dressuren. Han avsluttet foredraget med påstanden – Den
beste prøvehund er også den beste jakthund.
Tilhørerne var engasjerte og det ble stilt mange vektige spørsmål
både fra de drevne og ikke minst gledelig, fra den kommende årgang
jegere og prøvedeltakere.
Etter kaffepause med loddsalg og trekking av gevinster fikk vi se en
flott film med Ingvars jaktlag fra Finnmarksvidda høsten 2002.
|
|
Loddsalg og trekking av
gevinster |
 |
|
|
 |
Aktivitetsutvalget
hadde sørget for et meget godt gjennomført møte, og gevinstbordet
skaffet mange kroner i klubbkassen. |
|
|
|
Årets hunder 2002 |
 |
| Ingvar
vant alle tre klassene med sine hunder for 2002, og får her overlevert
premien av dommerkollega og leder for prøveutvalget Kjell Morten Nynes. |