Min "fineste" jaktopplevelse !

Mediautvalget i NFHK vil i tiden som kommer, ta en prat med flere av sine medlemmer og utfordre de på å fortelle sin historie fra hunde- og jaktlivet. Historiene vil bli skrevet ned og gjengitt i både Hund og Jakt og på nettsidene til klubben. Vi håper medlemmene stiller opp og at det kan bli interessant lesning for oss andre er vi ganske sikre på.
 
Tidligere har vi snakket med: Odd Jørgen Kværnø

 
  Av Ragnar Holm

Rolf Gaundal med Stegg og Kaisa

 Som nummer to ut i "Min fineste jaktopplevelse" er Rolf Gaundal fra Snåsa. Rolf bor i dag på Bugjelet i Snåsa sammen med Beate, og hundene Stegg, Kaisa og Ylva (alle strihårete vorsteh). Rolf har rukket å bli 46 år, og har hatt hund siden 1976, dvs. i 27 år. Rolf vokste opp på Gaundalen, en av fjellgårdene i Snåsa, noe som sikkert har hatt betydning for Rolfs interesser i dag.

Rolf tok straks utfordringen da jeg spurte han om å stille opp i "Min fineste jaktopplevelse". Jeg tok turen til Snåsa, hvor jeg hadde en koselig prat med både Beate og Rolf. 
Rolfs tanker gikk raskt tilbake til hans første hund, Bella. Bella var en strihåret vorsteh, som Rolf og tvillingbroren Kjell, kjøpte i Høvik i 1976.Bella var på mange måter den komplette hund sier Rolf. 

Hun kunne liksom det meste helt av seg selv. Hun tok aldri opp rypene før far var på plass, og når de var reist, var hun alltid rolig. Kikket bare etter de, for å se hvor de satte seg - kanskje man kunne få en sjanse til ……. Apporten satt også fra første stund, uten at det var terpet og trenet i lange tider. Behagelig vil sikkert mange tenke ……..
Hun måtte være litt spesiel Bella, sier Rolf, når en tenker på hvordan hun ble innført i jaktas opplevelser. Sammen med to "jaktkåte" unggutter, med hver sin pumpehagle, ble hun drøyt 4 mnd. gammel, sluppet i rypefjellet med det for øyet å finne fugl. Den første jakthøsten hennes ble det jaktet 30 dager i strekk og felt over 200 ryper for henne. Ikke alle hunder hadde taklet dette på samme måten som Bella. Vi kunne fort ha ødelagt henne – skyteglade som vi var den gang smiler Rolf.

Minnene kommer som perler på en snor, når Rolf snakker om Bella. Vi jaktet det meste på den tiden, og Bella var altid med. Rolf minnes spesielt en sein høstdag inne i Gaundalsfjella. Det var kommet noe snø og det var sterk vind. En skikkelig rufsete seinhøstdag. Det var slik motvind, at det var vanskelig å bevege seg minnes Rolf. Bella lot seg ikke merke med været og jaktet intenst, slik hun brukte å gjøre. Hun krøp sammen mot vinden og dro av gårde opp åskammen. Det bar ned igjen på andre siden for så å starte opp nest ås. Bella drar ann og fastner i stand. Vi sliter oss mot vinden og kommer etter hvert opp til Bella minnes Rolf. Bella justerer seg, trekker på nytt ann og går inn i en ny fast stand. Vi klarer så vidt å se mot vinden, men kan verken se ryper eller spor etter rypene.

Med et, nesten umerkelig, strekker Bella hals – som om hun ser noe fremme i snøføyka. Da får også vi øye på rypene, en stor flokk et stykke framfor oss. Rypene ser urolige ut, men det virker som om de ikke tørr å ta til vingene pga. den sterke vinden. I løpet av en time feller de to ungguttene og Bella hele 20 ryper fra den store flokken. Samtlige ryper apporteres av Bella. Det "normale", sier Rolf, ville vært at hele flokken dro ved den første reisen, men han tror den sterke vinden var årsaken til at de ble sittende slik at de fikk situasjon på situasjon på den samme flokken.
 

Bella, ca. 4-5 år gammel 

I dag vil sikkert mange tenke så som så om en slik jakt, men vi var unge, jaktsugne og skyteglade den gangen. Og ryper var et viktig bidrag til husholdningen på Gaundalen.  Bella hadde også andre særegenheter. Blant annet likte hun å sitte på ryggen til hesten og se utover vollen på Gaundalen. Rolf viste fram et bilde og det virket som om både hest og hund fant dette helt naturlig. Rolf minnes også da Bella klatret stigen opp på taket på et av husene på Gaundalen. Der fikk hun beskjed om å sette seg på murpipa, noe hun umiddelbart gjorde. Der satt hun til hun fikk beskjed om noe annet.  Bella var hele livet på Gaundalen –   hun hadde det best der mente Rolf.   
Hennes faste plass var på kjellerluka på kjøkkenet, og der lå hun alltid når hun var inne.Rolf var etter hvert lengre perioder nede i bygda, både på skole og på jobb. Når Rolf kom til Gaundalen, etter en periode nede i bygda, var det stor gjensynsglede fra begge to. Da var heller ikke kjellerluka bra nok, for da skulle Bella ligg på loftet sammen med Rolf. Det fikk hun også …………..