Som sikkert de fleste av oss, har også Odd Jørgen mange gode minner fra turene med hundene. Å peke ut den fineste er ikke så enkelt, men tankene for fort til den første hunden han hadde. Dette var en hannhund av rasen strihåret vorsteh, som hette Tell. Det meste med jakten og hundene er interessant sier Odd Jørgen, men spesielt fascinerende er unghundene og deres utvikling fra tur til tur.
Føret var tungt med masse nysnø. Dagen våknet til strålende vær, og både hund og jeger var full av jaktlyst da de dro ut i det urørte vinterlandet. Tell var en friskus til å gå og en ganske tøff hund. Etter som det var Odd Jørgens første hund, ble det slitt litt med dressuren til tider husker Odd Jørgen.
Jakta tok på, det var tungt og ikke særlig mye fugl å se. Etter en lengre rast i det fine været, dro Tell nedover mot en skogkledd bekkedal. Området så helt urørt ut, da det ikke fantes et eneste spor i den hvite snøflata. Med ett står Tell i stram stand. Tor Jørgen tviler nesten på at det kan være ryper der, da han fortsatt ikke ser et eneste spor i snøen. Odd Jørgen sklir ned til hunden og gir reisingsordre. Tell kanonreiser og opp fra dokk kommer en 6-7 ryper så snøen spruter. Det virket nesten som hele dalbunnen lettet minnes Odd Jørgen. Hagla finner anlegg, skudd løsnes og en rype faller til snøen. Odd Jørgen følger de andre rypene og får løsnet et skudd til før rypene forsvinner bak en liten haug. Vel, en rype ble det i allefall, tenkte Odd Jørgen. Apportordre ble gitt og Tell dro straks ut og hentet den første rypa. Kom inn til far, og leverte på en utmerket måte rypa fra seg. Før Odd Jørgen fikk summet seg, dro Tell på nytt ut i apportsøk, og etter en liten stund kom han inn med den andre rypa. Den blir også avlevert etter boka.
Dette var da voldsomt tenkte Odd Jørgen – jaggu ble det to gitt…. Men det stoppet ikke der. Tell dro på nytt ut i løssnøen og kom tilbake med en tredje rype. Tre ryper på to skudd – det fårn si…..
Odd Jørgen kan ikke helt forklare den siste rypa, men den må nok ha lettet og fløyet inn i den siste haglesvermen uten at han så det. Hva Tell så vet ingen, men at han fant alle tre rypene er helt sikkert.
Denne opplevelsen står sterkt i minne til Odd Jørgen, som nesten blir litt blank i øynene når han forteller den til meg….
Som en avslutning på samtalen spør jeg Odd Jørgen om han har hatt andre raser en strihår. Nei sier Odd Jørgen – jeg har kun hatt strihåret vorsteh. Hvorfor det har blitt sånn, vet jeg ikke. Kanskje har det noe med lynnet å gjøre……