AREALTAKST PÅ SKOGSFUGL I BANGDALEN , NORD-TRØNDELAG

RAPPORT År 1.

SEPTEMBER 2003

SAMMENDRAG

År 1 i arealtakst av skogsfugl i Bangdalen er nå gjennomført. En god start på et viktig samarbeid mellom grunneiere og Namdal Fuglehundklubb er etablert.

Takstområdet er stort , og er et godt representasjonsområde for skogsfugltakst. Tilgjengelig takstareal har naturlige begrensninger for naturlig inn- og utvandring av skogsfugl. Alt dette bidrar sammen med erfarne skogs- og hundefolk til et prosjekt som absolutt bør ha livets rett.

Årets resultater i form av arealtakst med stående fuglehund ble utført på til sammen 14,1 km2 fordelt på 22 takstruter.

Totalt er det observert 6,43 skogshøns pr km2. Bare 1 jerpekull ble observert. Det finnes mest orrfugl , noe som hovedsakelig skyldes en ungfuglprosent på hele 63,5 %. Påstanden har sine begrensinger i form av en kombinasjon mellom underestimering av orrhøne og muligens feil utfylte skjema.

Men noe av hensikten med dette året er å se på eventuelle feil for å ha bedre konklusjonsgrunnlag senere.

Prosjektet innbefatter habitatbruk satt i samband med døgntider blant voksne fugler og kull. Det blir sett på forskjeller / likheter mellom arter og innenfor arten for å fremskaffe dokumentasjon. Både som en gest til taksørene som er ivrige jaktprøvedeltakere , og som et mulig forskningsmateriale.

FORORD

Jeg vil takke Morten Aasheim på Statskog for å ha fått muligheten til å arbeide med prosjektet. En takk går også til Klinga Utmarkslag ved Pål Fjær som på linje med Statskog stiller areal til disposisjon.

Anledningen krever også en takk til Høyskolen i Nord-Trøndelag ved Pål F. Moa og Ole Jacob Sørensen for god assistanse slik at startskuddet kunne gå.

Men mest vil jeg takke Namdal Fuglehundklubb ved Åge Nilsen. Det er de som gjør jobben i terrenget sammen med sine gode hunder. Uten hundene og eierne hadde dette prosjektet blitt stående på startstreken når skuddet gikk.

Ogndal , september 2003

Bjørn Roar Hagen

På oppdrag fra Statskog har jeg siden våren 2002 fått anledning til å planlegge skogsfugltaksering med stående fuglehund i Bangdalen i Namsos kommune.

Takstområdet som helhet ligger i grove trekk innfelt med fjorder og fjell. Fjorden Løgnin danner en ramme i vest og Namsfjorden i nord. I øst ligger fjella mot Overhalla kommune , og i sør er det noe mindre fjell mot Namdalseid og Steinkjer Kommune. I den grad man kan si at området er innrammet vil "porter" for enkel og naturlig inn- og utvandring ligge mot sør. Helheten og størrelsen gjør området spesielt godt egnet for taksering av skogsfugl.

Takstområdet er i utgangspunktet ikke beiteområde for sau , men tilstøtende beite-og sankelag for sau ble informert og ga sin tillatelse. Det er også mottatt dispensasjon fra DN angående båndtvangsbestemmelsene i viltlovens § 52.

Private grunneiere i Klinga Utmarkslag var også meget positiv på forespørselen om å stille areal til disposisjon , med bakgrunn om å få bedre oversikt over ressursen.

Disponibelt takstareal fikk derfor et sammenfattende kartareal på ca 125 km2 , hvorav Staskog har ca 60 % og private grunneiere ca 40 %.

Hovedmålet med taksten er å overvåke hvor mange voksne individ av storfugl , orrfugl og jerpe som årlig kan finnes pr km2 , samt artenes kjønnssammensetning og reproduksjon.

Målsettingen legger også føringer for å unngå for høyt jakttrykk i år med lave bestander. Ved gode prognoser kan taksten om ønskelig benyttes til markedsføring av jaktområdene.

Videre har taksten detaljert grunnlag for å habitatbestemme observasjonene i forhold til vær , døgntid og vegetasjonstype. Dette kan være taksørene til hjelp på jaktprøver , samt aktuelt materiale som kan bearbeides videre.

Enkel oversikt over fugltetthet skaffes via kartplott av observasjonene. Det rapporteres også inn observasjoner av andre fugler og pattedyr.

Taksten vil også settes i samband med jaktuttaket på hele arealet så snart Klinga utmarkslag får i gang fangstrapporter.

Takstarealet betegnes i dag å være relativt godt besøkt av skogsfugljegere , og har et meget godt og utbredt veinett. Det ligger også relativt nært Namsos by.

Årlig vil data fra taksten og eventuelle forslag angående tiltak bli tilsendt Statskog v/Morten Aasheim, Klinga Utmarkslag v/Pål Fjær , DN v/Ann Jori Romundstad , HiNT v/Pål Moa og Ole J. Sørensen , Namdal Fuglehundklubb v/Åge Nilsen , Fylkesmannen v/ Paul H. Pedersen og Namsos kommune v/….. Andre kan få tilgang til materiale på forespørsel.

Første takstår har elementer av å være et prøveår , og endelige justeringer kan bli gjort på grunnlag av et møte med grunneiere og taksører etter endt takst.

Takst i et stort område med naturlige begrensninger i forhold til fjell og fjorder er gunstig med tanke på sikre konklusjoner. Inn- og utvandring i forhold til bestandstetthet er et kjent tema i forvaltningssammenheng. Dette skjer ved at arter søker en likevekt i forhold til antall individ og habitat- og næringstilgang. At slik likevekt har mindre forutsetninger for å oppstå , gir bedre forutsetning for å si at området gir et riktig bilde av bestandsstørrelser og deres sammensetning.

Metoden kalles for arealtakst eller rutetakst og utføres med stående fuglehund. 1 potensiell km2 på kartet saumfares av hund med fører. Utilgjengelig og veldig uoversiktlig terreng unngås. Taksørene ble anbefalt å bruke minimum 3-4 effektive timer på 1km2.

I tillegg til notater angående observasjoner / sterke markeringer prikkfestes observasjonene nøye på oppblåst fargekart over takstruta. Observasjoner av andre arter enn skogshøns kartfestes ikke.

Tilgjengelig takstområde har et kartareal tilsvarende ca 125 km2. Takstområdet er til dels meget kuppert , og bærer preg av å ha en kystnær tilknytning.

Innenfor dette arealet ble det lagt ut 28 ruter a 1km2 som skulle takseres. Dette anses å være godt i overkant av omfanget en slik takst bør ha ( Kastdalen. L , 1992)

I utgangspunktet ble 28 potensielle takstruter på kart tilfeldig plassert med minst en utaksert rute rundt. Etter føringer for at takstrutene skulle være nær vei , ha topografi som tilsa minst 50 % tilgjengelig gåareal og ikke over 50 % med tette plantefelt (hundekontroll / oversikt ) , endte taksten opp med at 4 ruter ble liggende inntil hverandre , og 24 ruter hadde minst en utaksert luftkilometer i alle retninger. Sammen med at taksten går over flere dager finnes det mulighet for dobbelttakst , men anses høyt akseptabelt i forhold til prosjektets gjennomførbarhet.

Av totalt 28 takstruter er 4 ruter er i sin helhet under skogrensa. 24 ruter berører terreng over skoggrensa med 1 – 30 %.

Ut fra hensyn til taksørene måtte taksten dette året legges innenfor 5 dagers varighet.

12 taksører utførte takst på 22 ruter i perioden 15. – 19. august. Tidspunktet ble fastsatt på grunn av at taksørene dro på jaktprøver med sine gode hunder etter 20. august.

Samtidig er det tatt hensyn til at dette er et tidspunkt hvor kullene fremdeles skulle holde sammen , og at få individer vil dø mellom takst og jaktstart ( Kastdalen. L, 1992 )

Av de 22 rutene som ble besøkt av taksørene , ble det taksert tilsammen14,1 km2.

Det er ikke foretatt stratefisering for beregning av resultatene.

3 av de 17 takstrutene som hadde observasjoner bar elementer av kanskje å være feil utfylt. Dette berører 2 observasjoner knyttet til orrfugl og 3 til storfugl. Det kan virke som det er summert voksne i den rubrikken som skal vise antall kyllinger , noe som gir både flere kull og flere kyllinger. Til neste år vil denne rubrikken bli flyttet slik at det ikke naturlig kan leses som om det skal summeres voksne der det i hovedrubrikk for kyllinger begynner med antall totalt. (se vedlegg 3 )

Rapportskriver har valgt å ta dette i beste mening , for det kan jo være slik at det var kull med samme antall ungfugl som voksne , selv om det videre i kyllingrubrikken ikke er utfylt hverken kjønn eller ukjent blant kyllingene.

Man kan lett anta at storfugl , og spesielt tiur , blir vanskeligere å klassifisere på grunn av mer løping på bakken enn orrfugl. Det kan derfor antas en skeivhet i bedømmelse av ukjente idet man plasserer dem etter de forhold det er mellom de identifiserte. Metoden er allikevel fulgt i henhold til Kastdalen (1992) fordi forfatteren henviser til egne statistiske utregninger som viser at man ikke gjør store feil ved å bruke en slik metode. Men materialet fra en slik undersøkelse viser en tendens til at orrhøner blir underestimert på grunn av uoversiktlig terreng og uerfarne taksører. Denne påstanden kan i en viss grad underbygges ved at det ble observert hele 5 orrfuglkull uten at høna ble observert. Årsaken her ligger ikke i uerfarne taksører , for mer erfaren gruppe skal man lete lenge etter. Uoversiktlig terrenget får derfor ta hovedskylda.

Kastdalen (1992) hevder at det bør takseres minimum 10 røyer og minst 20 orrhøner for å få et godt statistisk materiale angående produksjon av kyllinger. Samtidig bør det sies at også forfatteren påpeker at dette kan være i overkant av hva forvaltningen krever i forhold til hva forskning krever.

Allikevel viser resultatene på 7 røyer og 5 orrhøner at det bør ses på muligheten for å taksere flere ruter til neste år .

Studier av habitatvalg i forhold til vær og døgntid kan være diskutabelt med tanke på prosjektets hovedmålsetting og arbeidsmengde. Det er ikke gjort grunnlagsstudier i forhold til eventuelle tidligere studier på samme tema , og en eventuell nytte andre institusjoner kan ha av opplysningene. Men bedre med for mye enn for lite.

Det kunne selvfølgelig blitt foretatt sammenligninger mellom kartplott av observasjoner og habitatvalg via skogbrukskart , og unngått vegetasjonsinnrapportering. Arbeidsmengden i etterkant ville trolig ikke blitt mindre av den grunn.

Dette er første året taksten går. Det kan derfor bare gis en generell konklusjon for takstarealet som helhet.

At 22 ruter ble taksert var et flott utgangspunkt. Neste år vil prosjektet prøve flere takstruter innenfor de 28 det er lagt hovedgrunnlag for.

I år ga prosjektet 14,1 km taksert areal. 17 av rutene hadde observasjoner inkludert sterke markeringer. Hele 54,6 timer ble brukt av mannskapet til Namdal Fuglehundklubb. Bortsett fra noen spekulasjoner angående utfylling av takstskjemaene , som likegjerne kan tilskrives et noe unaturlig rubrikkoppsett fra den som laget skjemaet, så må det totalt sies at det er gjort en kjempejobb.

Det var noe uventet å finne bare ett jerpekull. Bestanden av jerpe vil bli interessant å følge i fremtiden.

Ofte er det slik at det finnes flere orrfugl enn storfugl , noe også denne taksten gjør. Noe overraskende kommer den store forskjellen først til uttrykk ved antall ungfugl.

Det er 22 ungfugl flere hos orrfugl , mens voksne individ har bare en forskjell på 2 i favør orrfugl. Antall kull , kullstørrelse og antall hoer med kull utgjør denne forskjellen i ungfugl hos orrfugl , på tross av at det er ca 13 % mindre orrhøner enn røyer.

Noe av denne til dels skarpe forskjellen ligger trolig i takstmaterialet. Det ble observert 5 kull hos orrfugl uten at høna ble sett. Dette er over halvparten av kulla. Kastdalen (1992) påviser også at antall orrhøner har en tendens til å bli underestimert i uoversiktlige terreng (ser bort fra uerfarne taksører).

En annen forklaring kan ligge i usikkerhet angående utfylling av skjema. Det blir fort kyllinger hvis voksne individ summeres som kylling. Derfor kan det ligge en overestimering av antall kull /kyllinger både hos storfugl og orrfugl.

Det kan bli interessant å følge utviklingen mellom observasjoner , døgntid og vegetasjonstype på sikt. Et slikt materiale er ikke bare en eventuell gest til jaktprøvedeltakere , men kan være aktuelt i flere sammenhenger. Allerede nå kan man se konturer av forskjeller mellom habitatvalg for kull og bare voksne individ , selv innen samme art. Det kan være naturlig i seg selv , men det kan være aktuelt på sikt å se hvor hyppig habitatvalg er forskjellig innenfor ulike døgntider og blant / mellom arter.

Etter flere år vil det også være et interessant materiale som ligger i plottlagte observasjoner på kart. Skogshønstetthet innefor takstruter og for hele takstområdet kan lett følges. Ulike konstellasjoner innen og mellom arter kan også lett overvåkes i henhold til fargekoding av plott.

Innrapportering av andre fugler ( rovfugler , kråkefugler og ugler ) er interessant ut fra den påvirkning de kan ha på bestandene av skogshøns. Det samme gjelder pattedyrobservasjoner ( spesielt smårovvilt og smågnagere ).

Slike arter gir resultater som kan underbygge konklusjoner angående skogshønsbestandene.

I en diskusjon om mangfoldet påvirkes av store bestander av enkelte arter , kan slike undersøkelser - om ikke annet - sette søkelyset mot de vegetasjonspåvirkninger store bestander av hjortevilt kan utsette skogshønsbestander for. Hjorteviltet er spesielt nevnt fordi tilgjengelig takstareal normalt ikke er beiteområde for sau.