En nestor med humør og pågangsmot

Intervjuet av Torbjørn Woll i Hund og Jakt nr. 3 –1984

Steinulf og Blåmyras Uran på Bellingen i 1982

Steinulf er født i 1906 i Mo i Rana, oppvokst i Verdal, men har vært mye på flyttefot. Follafoss var bostedet før krigen, senere bodde han 27 år i før han og kona Gudlaug i 1973 bosatte seg på Røra -–Steinulf da som pensjonist. Steinulf hadde omgang med hunder helt fra barndommen, og sin første egeneide fuglehund skaffet han seg i 1932, og engelsksetteren bar navnet Stegg. Han har alltid hatt hannhunder, og på ett unntak nær har det alltid vært engelsksettere.

Prøvesporten begynte Steinulf med i 1960 etter samvær med Henry Holmen. De to jaktet sammen flere å på Lifjellet, i Røyrvik, på Osenfjellet og senere i Verran Unghunden Hei var 1960-modell, og viste tidlig friske takter – blant annet apporterte han villig 5 mnd. Gammel.

Hund og Jakt’s utsendte blir fortalt at Hei hadde søk og alle kvaliteter inne, men skribenten spekulerte noe mer på Hei’s fremtidsutsikter når det blir fortalt at Hei apporterte 4 ryper etter et skudd. Hei debuterte i prøvesammenheng på Saltfjellet i 1962, men ble for hard. Han vekslet mellom å færre knall- og fallapportør, men i 1965 slet han seg til en 3 AK i Orkdalen. Steinulf blir blank i øynene når Hei omtales, og Hei ville sikkert blitt en trofast premiesamler hvis han hadde kommet til Steinulf 20 år senere.

Men før vi fortsetter beretningen om Steinulf's meritter på prøver, vender vi tilbake til krigstiden. Steinulf rykkes til i pannebrasken mens han rolig minnes når han med stiv fot gikk forbi vakta ved kraftstasjonen i Follafoss med hagla innenfor bukselåret. Han gliser imidlertid bredt når han beretter om hagler-rekvisisjonen han fikk under påskudd av å skyte hakkespett som ødela lysstolpene.

Vi gjør enda et hopp tilbake i tiden og lytter til hans beretninger om toppjakt og spilljakt på tiur. Hans første jaktdag i meget ung alder endte med en rekke skudd, men ingen treff. Fangsten sørget imidlertid en kraftledning for, tiuren hadde fløyet seg på. Jaktløgnen måtte imidlertid innrømmes overfor faren, ettersom det ikke ble funnet hagl i fuglen etter flåing. I 1927 var det forresten invasjon av russer-tiur ned store skokker på opp til 50 fugl, og det ble fine dagsfangster. Ryktet sier at fuglen trakk til Norge etter en omfattende fjellbrann i Sovjet.

Men fra matjegertiden frem til dagens hundemann Steinulf er det et langt skritt. Nå er søkskvalitetene og de flotte standene toppen, vekten i sekken er sekundært. Hunde- og naturelskeren Steinulf ferdes i Verdalsfjella 1 – 2 dager ukentlig om vinteren, mens det utover høsten gjerne blir 4 – 5 turer pr. uke. Og med seg har han velskolerte og dyktige hannhunder som bærer navn som stammer fra hans eget yrke, elektrikeren, Topp, Watt og Ruter S.

Skinnrabbens Watt i stilfull stand

Erfaringsmengden er enorm etter utallige turer og opplevelser, parret med interessen for hund, prestasjoner og naturglede. Det som gjør livet spennende er skiftingene mellom årstidene og skiftingene mellom optimisme, pessimisme og deretter igjen optimisme. I dette bildet ligger også rypebestandens variasjoner og hundematerialets kvaliteter. Han er fascinert av stor fart og et feiende flott søk, men er skuffet over at det i dag gjennomgående støkkes for ofte. Nesens kvaliteter må det avles sterkere på.

Vi avslutter praten med flere tilbakeblikk og synspunkter på framtiden for hundeholdet og hundesporten. Han uttrykker en takk til hundesporten der han har fått brynt sine synspunkter, der han har møtt folk i forskjellig alder fra ulike samfunnslag – men der den felles interesse har spleiset dem sammen. Humøret, den gode replikk og samholdet står sentralt hos Steinulf – og det takker han for, 78-åringen fra Røra som for svært mange i hundesporten er et stort forbilde.

Dette skrev Steinulf Svenning i årsberetningen i 1984

MINNER…OPPLEVELSER MED MINE FIRBENTE VENNER

Jaktbasillen ble jeg smittet med av min far. Dette har gitt meg mange fine opplevelser, som igjen har gitt meg psykisk og fysisk styrke. Jeg blir 77 år nu til jul, og er frisk som en fisk og i god kondisjon.

Min første hund kjøpte jeg i 1932, husker at jeg betalte kr. 10.- for den. Den gangen jaktet vi på en annen måte. Når hunden fikk stand, gikk vi forbi den og reiste fuglen selv. Vi var da fri for problemene med at hunden gikk etter i oppflukt og skudd, - for den sto bak oss. I 1960 var jeg så heldig å komme sammen med Henry Holmen, og da ble dette med hund en helårs hobby, og takk for det!

Kan minnes den første utstillingen jeg deltok på, tok med meg min "Hei" i 1962 og kjørte til Trondheim. Ved utstillingsplassen var det en dame som hadde ordnet seg for å hjelpe til med å stelle og trimme hunder (for betaling selvsagt). Jeg tok med meg "Hei" og spurte denne dama om hun kunne stelle han for meg, (altså "Hei"). Er det dette som er din hund spurte hun og pekte på "Hei". Ja sa jeg. Den er alt for lurvete, så denne hunden kan jeg ikke gjøre noe med. Vel, her sto jeg – hadde mest lyst til å lempe hunden bak i bilen og kjøre tilbake til Namsos. Men så våknet optimisten i meg, tok med meg "Hei" ned mot Nidelven. Her gikk jeg løs på han med kam og saks. (Hadde stått og lursett på dama). Du verden hvor mye løshår jeg fikk av han. Mens jeg satt her ved elvebredden i sammens med "Hei" kom Fabritius forbi, - han pekte på oss begge og lurte på hvem var hvem – det var vel ikke så enkelt å finne ut av, for jeg selv var like hårete som hunden…..

Så kom deltakelse på jaktprøver. Her stiltes det store krav til hunden og en selv. Jeg har hatt mange hunder før og etter "Hei" med mer eller mindre tellende resultater. Men kanskje det som teller mest, er vel de gode minner fra dette flotte miljøet som vi har i denne hobbyen. Her kan du lufte dine meninger for og i mot i harde diskusjoner. Etterpå er man like gode venner.

De hunder jeg har lykkes best med er:

Sønnafjellets "Topp".

Jaktprøver: Slettfjellet 1972 1 AK, NFK 1973 2 AK.

Utstilling: 1 UK, 1 UKK, 1 AK, 1 VK CK ÆP. "Topp" fikk også to ganger CERT.

Skinnrabbens "Watt"

Jaktprøver: 1 UK, 1 AK m/ CK, 2 VK.

Utstilling: 1 UK,1 UKK, 1 AK, 4 VK, 1 AK, 1 VK.

Njardarheimens "Ion"

Jaktprøver: 1 UK, 3 AK, 2 AK.

"Ruter S"

Jaktbprøver: 13 x 2 AK, 1 AK

Utstilling: 1 AK m/ CK.